I dag har vi gått fra Kalvåg til Korssund, det har vært surt, grått og vått hele veien. En kan ikke akkurat si at det var et flott syn langs leia i dag...
Det er åtte år siden vi var her sist, det var med vår første seilbåt og vi syntes den gang det var ganske trangt og grunt. Nå har vi lest at de har sprengt ut leia slik at den skal være bra. Minimumdybde i leia skal være 3,5 meter.
Vi kom inn på ettermiddagen, leia er bitt noe dypere enn sist (grunneste var i underkant av fire meter) men de knausene vi trodde de hadde sprengt vekk er der fortsatt så det er fremdeles smalt her.
Når vi kom inn, var det helt fullt - det var til og med en båt som hadde ankret opp utpå. Vi hadde tenkt å legge oss inn til en annen seilbåt, men akkurat når vi kom opp på sida av de kom de ut og sa at der var det for grunt. De stakk 2,1m ned og hadde stått på grunnen når det var fjøre sjø. I tillegg skulle de snart gå. Vi flyttet oss derfor lenger nord på brygga og la oss utenpå en motorbåt, her er det over 6 m dypt så vi slipper å frykte noe når det fjærer ut.
Korssund har fått navnet sitt etter det store steinkorset som er plassert på det smaleste ved sundet, det skal være fra rundt 1000 tallet. Sagnet sier at Olav den heilage reiste korset fordi gud hadde åpnet ei lei gjennom fjellet slik at de kunne ta en snarvei. (Når en tenker på alle sundene rundtomkring, så er det jammen rart det ikke er flere kors plassert...)
Zelante er nok virkelig høyløpsk. For første gang i historien har ho flere ganger forsøkt å komme seg på land på egenhånd - i regnvær! Det bor to vakre hanhunder på en av nabobåtene og ho har skrekkelig lyst til å ta seg en tur dit....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar