Florø - Salt (Selje)

I Florø gikk mannskapet (Unni) på land for å returnere til Bergen, familie og jobb. Det var utrolig kjekt at vi fikk låne henne som selskap disse dagene!

Unni hadde lagt ut på FB at vi var kommet til Florø og ei lita stund etter at Zelante og jeg kom ombord i båten igjen fikk vi besøk av Annlaug. Utrolig koselig, skremmende mange år siden sist vi møttes.... Vi ble invitert hjem til Annlaug og der fikk jeg jordbær og te, mens Zelante takket nei til de godbitene hun ble tilbudt. Etter en koselig kveld der, returnerte vi til båten for ei god natts søvn før neste etappe.
Selvsagt våknet vi til plaskregn dagen etter. Zelante kikket ut og bestemte at det slett ikke hastet med morgenturen, så vi bestemte i fellesskap at vi skulle sove litt lenger. Ei (god) stund senere var det blitt opplett og vi kunne så vidt skimte sola innimellom skyene. Vi tok morgenturen vår rundt kirka i Florø før vi klargjorde båten for avreise. Det jeg har vært mest spent på er det å legge til og gå fra kai når jeg er alene ombord. Denne gangen var vinden og jeg bestevenner og Natale ble blåst pent og pyntelig ut fra kaien.

Turen videre nordover ble en ren motortur. Enten var det ingen vind, eller som kom den rett i mot, jeg var ikke så veldig lysten på å krysse oppover Frøysjøen når jeg var alene ombord. Det var veldig lite båter ute, og vi følte oss stort sett alene på havet. Men, vi koste oss! Vi møtte ei lita regnbyge i starten på Frøysjøen, resten av turen var opplett. Må innrømme at denne delen av turen synes jeg er kjedelig, kanskje fordi vi har gått den så mange ganger før? Ikke engang full utsikt til Hornelen fikk vi, den var dekket med både slør og hatt.

Det mest spennende på hele turen opplevde vi rett etter at vi hadde passert Hornelen. Da var det et helikopter som hentet stein? fra fjellet og ned i fjøra (virker veldig rart for det er virkelig mye stein i fjøra der....). Steinen, eller det som såg ut som stein, roterte skikkelig i lufta og jeg følte meg ikke høy i hatten der vi var i båten vår like ved.... De hadde nok god kontroll og alt gikk bra for alle sin del.

Når vi kom til Salt møtte vi selvsagt fralandsvind...Jeg hadde fendret omhyggelig og lagt tauene til rette på siste strekningen inn, men å få båten til kai alene der var rett og slett umulig. I tillegg var det litt trangt så jeg var litt redd for å gjøre skade om jeg brukte for mye motorkraft. Det endte med at jeg måtte snu ut igjen, flytte fendere og tau over på den andre siden også la jeg meg på utsiden av fiskebåtene på andre siden av brygga. Da gikk det bra. Og selvsagt hadde vinden roet seg før jeg rakk å komme meg av båten....

Alt i alt tok turen litt over seks timer. En ting vi har oppdaget underveis, AIS klasse B har mye dårligere dekning på Marinetrafikk i Sogn og Fjordane enn det den har i Hordaland...

Nå er vi her på Salt og venter på at mannen skal få ferie, og at Zelante som har hatt magesjau siden natt til onsdag skal bli skikkelig bra i magen slik at vi kan dra videre "nordom" Stadt.