Risør - Arendal

Når vi holdt på å legge fra kai i Risør i dag tidlig kom det en Portis og en mann ut på brygga. Vi hadde tatt fortøyningene så jeg fikk ikke hilst skikkelig på. Det var en fin sort og hvit hanhund, tror ikke den er så gammel. Mannen virket litt overrasket når jeg ropte ”fin Portis – jeg har en som venter hjemme”. 

Fra Risør gikk vi i dag videre til Arendal. Vi valgte å gå den innerste leia nedover slik at vi skulle få sett mest mulig. Med laber bris rett i mot ble det derfor ingen seiling i dag – men det er kjekt å få sett litt når vi først er her også. Området er kjempefint selv i tåke, jeg er sikker på at i solskinn så er det fantastisk… 

Fyrene har sine egne merker her på sørlandet...

Vel fremme i Arendal fant vi ut at vi ville ha reker til middag og da trengte vi hvitvin. Men, så  er det lørdag og polet stenger tidlig…. Vi valgte derfor å legge til midt i sentrum også gikk Ivar til polet i fult seilutstyr (han hadde tatt av vesten) for å sikre at vi fikk vin til maten i dag også. Jeg lurer på hvor desperate vi virket når han skyndte seg av gårde til polet… Etter at mann og vin var om bord igjen bestemte vi oss for å flytte oss til gjestehavna. Den er under ombygging og ser egentlig ikke ut som ei gjestehavn. Men, her ble vi møtt av en kjempehyggelig havnevert som forklarte hvor vi måtte legge til for å få strøm. Han hjalp oss med å fortøye og sist men ikke minst – vi fikk bruke både vaskemaskin og tørketrommel. Jammen er det godt å få vasket ullklærne – så håper jeg at de har tålt tørketrommelen…

Vi har vært og handlet ferske gode reker til i kveld og annen god mat til i morgen kveld. Snart får vi vel ta oss en tur og se oss litt om. Arendal er en plass jeg ikke har villet besøke på veldig mange år. Grunnen er at jeg måtte omplassere Nicki – ho havnet i Arendal som førerhund. Jeg har vært veldig redd for å møte henne om jeg reiste hit, nå er det så mange år siden at ho nok er kommet til hundehimmelen og jeg sa ja til å stoppe her. Men, det er med helt spesielle følelser med å hit, minnene om en av de fineste hundene jeg har hatt kommer strømmende. Heldigvis har jeg ei like fantastisk Zelante som venter på meg hjemme, gleder meg vilt til å se henne igjen!