Malmø - Halmstad

Vi la ut fra Malmø litt før elleve og heiste seil med en gang vi kom ut av havna. 

Vi seilte lens, genoaen bare stod og slo så vi valgte å ta den inn og brukte bare storseilet – likevel holdt vi 8 knop. Mellom Helsingborg og Helsingør var det mye trafikk, både lastebåter og ferger som gikk i skytteltrafikk over sundet. Vi brukte så kort tid til Helsingborg – og hadde seilt hele veien så vi bestemte oss for å fortsette til Halmstad.

Jeg lærte meg at jeg må lære meg å bruke kartplotteren – og Ivar lærte at det ikke er så lurt å si ”bare følg de bøyene som viser midten av leia”…. Jeg fulgte bøyene – og var på full fart mot Skagen… 

Omveien ble ikke så veldig stor før vi oppdagde glippen – og jeg fant ut at her er det bare å bite i det sure eplet å lære seg å bruke plotteren!

Etter å ha passert Höganes, der vi fikk sett fjell for første gang på lenge, så var det veldig lite liv på sjøen. På alle de timene vi brukte fra Höganes til Halmstad, så vi ikke en eneste båt… Jeg syntes det neste ble skummelt, hvorfor i all verden ligger alle båtene ved kai? Vet de noe vi ikke vet?

Halvannen time før vi kom til Halmstad, måtte jeg en liten tur på do. Når jeg var ferdig der, hørte jeg at løygangen løsnet og bommen for over til andre sida – også hørte jeg et dunk. Når jeg fikk kikket ut så jeg at der lå Ivar på dørken. Han kom seg opp på benken, men var svimmel, kvalm og generelt dårlig. Jeg fikk på meg klær og redningsvest i en fart og ut for å ta roret. Ivar var ganske bleik der han lå, han var blitt truffet i venstre arm og sida av løygangen. Pga storseilet var oppe, så var det nok ganske mange krefter som traff han.

Det første jeg måtte gjøre var å få ned seilet, jeg fulgte ordren om å ikke falle på sjøen! Fikk ned seilet, men ventet med å pakke det til vi var kommet til havn. Så tok jeg båten inn og lurte veldig på hvordan jeg skulle klare å legge til mellom påler når jeg var alene med båten. Når vi kom inn forbi moloen, var Ivar blitt såpass bra at han klarte å styre båten så kunne jeg fortøye. Gleden var stor når vi så at vi kunne ligge longside – det skulle jeg ha klart helt alene om nødvendig. Men, Ivar la båten til kai og jeg fortøyde alt gikk helt fint. Så måtte storseilet pakkes, egentlig er jeg litt liten for å pakke dette storseilet alene – men, må man så må man og det gikk til slutt!

Vi har hatt fint vær i dag også – og temperaturen har bedret seg fra vannvittig kaldt til kaldt. Håper den fortsetter å stige litt til…

Det går bedre med Ivar nå, armen er fortsatt vond og ikke brukendes til noe. Men, vi tror ikke at den er brukket. Vi har bestemt oss for å se det an til i morgen tidlig. Om armen er like ubrukelig da, så får han ta seg en tur til legen. Viss den er bedre, så fortsetter vi turen nordover som planlagt.

Dagens bilder er fra tida når livet fortsatt bare var herlig - etterpå ble det litt færre, som kanskje naturlig er....