Mandal - Farsund

I dag har det vært en kip dag!! Vi la som planlagt ut før fuglene hadde våknet og når vi startet var vind som lovet... Men, det skulle ikke ta lang tid før den begynte å øke og øke også økte den enda litt... Rundt Lindesnes var vindstyrken oppe i 43 knop i kastene- noe som er liten storm. Det var flere meter høye bølger og vi fikk ristet oss skikkelig. I tillegg var noen dårlig i magen.... Hvemsomhelst kan prøve å sitte på do med "rennemage" i en liten seilbåt som gynger hit og dit og opp og ned i bølgene, jeg tror jeg trygt kan si at det er en utfordring! En sitter der og holder seg så fast som en bare klarer - det er bare det at en do er beregnet til å sitte på og enkelt renhold - ikke til å holde seg fast i. Det er rett og slett en noe spesiell opplevelse når rumpe, armer og bein flyr opp i lufta for så å falle ned på (heldigvis) riktig plass..... Jaja, godt det ikke er slike opplevelser som står i kø når vi er på seiltur.
Heldigvis var vindretningen som lovet og vi slapp å stampe mot sjøen, men det var likevel ikke noe særlig kjekt.
Når vi nærmet oss Farsund kom det en skikkelig ulyd i båten, en slags "buldrelyd" som var ganske høy også var det noe "kvining" i tillegg. Vi forsøkte med å redusere turtallet, da forsvant lyden så prøvde vi å kjøre opp turtallet mens motoren var i fri da kom det heller ikke noen lyd. Vi bakket og det var ikke noen lyd. Men når vi kjørte vanlig var lyden der. Det har vært litt frem og tilbake i havna her - gjestehavna er veldig grunn, så det har vært en god del bakking. Lyden har blitt mindre og vi hører den ikke lenger på normalt turtall, men dersom vi kjører opp turtallet så kommer den... Vi har kontaktet forhandler av båten og vi prøver å få tak i en Volvo Penta reperatør men de har bare lovd å ringe tilbake i dag også har det ikke skjedd noe mer fra de.

 Vi har lurt litt på om vi kunne ha fått noe inn i propellen, derfor har vi vært og hilst på sjøens helter i redningsselskapet. En av mannskapet dykket i håp om at det var noe i propellen (det hadde vært den enkle løsningen), men han kunne ikke finne noe. Han kunne heller ikke finne noe galt under vann ellers...

Mannskapet på redningsskøyta Ægir er utrolig hyggelige og for en flott serviceinnstilling! De har hjulpet oss så godt de kan og sagt at vi bare må komme tilbake om det er noe mer.

Det er nå blitt så sent at vi ikke regner med å høre noe fra servicemannen i kveld, vi får purre på tidlig i morgen tidlig. Mens vi venter har vi vært og spist kinamat. Kelneren der hadde ikke helt samme serviceinnstilling som folkene på redningsskøyta men han var den største optimisten jeg har møtt på lenge. Når vi kom inn i et lokale som sikkert har plass til rundt sytti gjester, så satt det fire gjester fra før der. Vi kom to stykker og bak oss kom tre menn. Mennene valgte å sette seg på et seksmannsbord, men det fikk de ikke lov til siden de bare var tre.... De spurte om kelneren hadde mange bestillinger siden de var så mange både små og store bord ledige og de ikke fikk sitte der de ville, det hadde han ikke. Men, som han sa, "vi kan aldri vite hvor mange som kommer for å spise her". Når vi gikk var det fire i lokalet.... Optimist er han i allefall!