Malmø - Halmstad

Vi la ut fra Malmø litt før elleve og heiste seil med en gang vi kom ut av havna. 

Vi seilte lens, genoaen bare stod og slo så vi valgte å ta den inn og brukte bare storseilet – likevel holdt vi 8 knop. Mellom Helsingborg og Helsingør var det mye trafikk, både lastebåter og ferger som gikk i skytteltrafikk over sundet. Vi brukte så kort tid til Helsingborg – og hadde seilt hele veien så vi bestemte oss for å fortsette til Halmstad.

Jeg lærte meg at jeg må lære meg å bruke kartplotteren – og Ivar lærte at det ikke er så lurt å si ”bare følg de bøyene som viser midten av leia”…. Jeg fulgte bøyene – og var på full fart mot Skagen… 

Omveien ble ikke så veldig stor før vi oppdagde glippen – og jeg fant ut at her er det bare å bite i det sure eplet å lære seg å bruke plotteren!

Etter å ha passert Höganes, der vi fikk sett fjell for første gang på lenge, så var det veldig lite liv på sjøen. På alle de timene vi brukte fra Höganes til Halmstad, så vi ikke en eneste båt… Jeg syntes det neste ble skummelt, hvorfor i all verden ligger alle båtene ved kai? Vet de noe vi ikke vet?

Halvannen time før vi kom til Halmstad, måtte jeg en liten tur på do. Når jeg var ferdig der, hørte jeg at løygangen løsnet og bommen for over til andre sida – også hørte jeg et dunk. Når jeg fikk kikket ut så jeg at der lå Ivar på dørken. Han kom seg opp på benken, men var svimmel, kvalm og generelt dårlig. Jeg fikk på meg klær og redningsvest i en fart og ut for å ta roret. Ivar var ganske bleik der han lå, han var blitt truffet i venstre arm og sida av løygangen. Pga storseilet var oppe, så var det nok ganske mange krefter som traff han.

Det første jeg måtte gjøre var å få ned seilet, jeg fulgte ordren om å ikke falle på sjøen! Fikk ned seilet, men ventet med å pakke det til vi var kommet til havn. Så tok jeg båten inn og lurte veldig på hvordan jeg skulle klare å legge til mellom påler når jeg var alene med båten. Når vi kom inn forbi moloen, var Ivar blitt såpass bra at han klarte å styre båten så kunne jeg fortøye. Gleden var stor når vi så at vi kunne ligge longside – det skulle jeg ha klart helt alene om nødvendig. Men, Ivar la båten til kai og jeg fortøyde alt gikk helt fint. Så måtte storseilet pakkes, egentlig er jeg litt liten for å pakke dette storseilet alene – men, må man så må man og det gikk til slutt!

Vi har hatt fint vær i dag også – og temperaturen har bedret seg fra vannvittig kaldt til kaldt. Håper den fortsetter å stige litt til…

Det går bedre med Ivar nå, armen er fortsatt vond og ikke brukendes til noe. Men, vi tror ikke at den er brukket. Vi har bestemt oss for å se det an til i morgen tidlig. Om armen er like ubrukelig da, så får han ta seg en tur til legen. Viss den er bedre, så fortsetter vi turen nordover som planlagt.

Dagens bilder er fra tida når livet fortsatt bare var herlig - etterpå ble det litt færre, som kanskje naturlig er....

På dieseljakt

I Malmø er det ikke helt vanlig med betjente bensinstasjoner – og dermed får en heller ikke kjøpt dieselkanner på samme sted som en får kjøpt bensin. Først gikk vi til Clas Olson – i motsatt ende av byen i forhold til båthavna – men der hadde de bare dieselkanner i katalogen – ikke i butikken. Så tok vi  tiaxi til den båthavna som har diesel – men som vi ikke kunne gå inn i. Der hadde de noen dieselkanner – det har de ikke lenger… Så fikk vi fylt diesel og tatt taxi tilbake til båten. Når vi var kommet så langt var klokke blitt kvart over tre og vi bestemte oss for å være i ro i dag.

Det var faktisk lettere å få tak i diesel i Caramet Sur Mer – på tross av at det var tom ti havna, enn det har vært i Malmø…

 I følge havnevertene her, så er neste havn vi kommer inn i Helsingborg. Vi får i alle fall gå dit slik at vi får fylt opp tanken med diesel – og så beregnet forbruket, så har vi litt mer kontroll fremover. Været er nydelig, men fortsatt bitende kaldt….

Sassnitz - Malmø

I Sassnitz forlot Terje oss for å reise hjem til hverdagen igjen. Vi fortsatte nordover mot Sverige. Vi hadde kjempefint vær med strålende sol – men ingen vind…. Dermed ble det motortur hele dagen. Planen var å gå til Skanör, men der var havnen stengt av en muddringsbåt. Så vi måtte fortsette videre til Malmø. Vi fikk solnedgangen når vi passerte Øresundbroen, den var et nydelig syn – tenk om vi hadde kunnet går for seil mens vi såg på den….

Beklager skeiv horisont - men det er ikks å lett når vi er på båten...

På grunn av erfaringen i Skarnö, ringte vi rundt for å sjekke hvilke havner vi kunne gå til - det begynte å bli ganske sent og det er mange lange omveier fordi det er så grunt.

Overraskelsen ble ganske stor når vi oppdaget at de havnene som har diesel i Malmø området (og som fritidsbåter har lov til å gå inn i) er for grunne for oss… Dieselmåleren virker ikke – så vi vet ikke hvor mye diesel vi har brukt og derfor har vi lyst til å fylle slik at vi er sikre på å ha når vi trenger det. Vi får se om vi ikke kan finne på noe lurt i morgen…

Klar for avreise fra Greifswald

Vi var tidlig oppe for å ikke ”bli tatt på sengen” av riggerne og bestemte oss for å starte på seilene selv for å bli ferdig så fort som mulig. Hvor stor tror dere nedturen var når genoaen var for stor – og alt var stengt pga 1 Mai? Den var stor kan jeg love dere!! Det var liten trøst for oss – men nedturen var nok omtrent like stor for Fjordseilingmannen som fikk beskjeden….. Han forsøkte å finne løsning, mens vi satt og deppet… 

De som visste råd var riggfolkene. De byttet på noen sjakkler og klarte på den måten å få redusert  lengden på innfestingen til seilet, slik at vi får strammet  forliket såpass mye at det i allefall går å seile hjem med den genoaen vi har fått. 

Storseilet kom på plass og det passet heldigvis helt perfekt. Lazybag og sprayhood ble montert i en fart og vi var klare til å smette oss ut ved broåpningen klokka 1300.

Denne gangen var det visst Ivar sin tur til å legge fra kai på første tur....

 Broa var ei fin gammel trebro – og bromannen var like hyggelig som slusemennene i Skottland. Hilste og vinket når vi gikk forbi.

Vi hadde avtale med Terje om å møte han i Sassnitz, han kjørte med bil og vi koste oss på båten. (Terje som for øvrig har vært med og hentet alle båtene våre, vurderer sterkt å gå til anskaffelse av bobil til neste gang vi skal hente ny båt…..) Dagen var nydelig med strålende sol – men du og du så kaldt det var!! Den delen av ansiktet som ikke har vært pakket veldig inn er rødt og lysende – på tross av faktor 30. Resten er like hvitt som når vi reiste hjemmefra….. VI har hatt perfekt seilvind 7 - 8 knop, vi har seil skarpt slør og vi seilte i litt over 7 knop…. Det er deilig når vi heiser seil og det går fortere for seil enn for motor! Ivar gliser mer og mer for hver seilbåt vi tar innpå og seiler forbi. Det er visst litt konkurranseblod i blodårene hans. (Gliser litt jeg også, men bare litt).

Kvart over seks kom vi til til Sassnitz. Dypeste vi har hatt under kjølen er 18 meter  . I Sassnitz er det flere lange flytebrygger – men du får ikke lov til å ligge longside på de. I stedet skal en hekte tau på påler og feste enten i bauen eller akter på båten. Vi har aldri forsøkt dette før, og det er bittelitt stress å prøve noe helt nytt med en helt ny båt (første skramme kan ikke komme første dag), men det gikk helt fint.

Sassnitz er en gammel havneby – typisk turiststed med masse restauranter langs havna. Vi spiste oss gode og mette før vi gikk tilbake tilbåten og slappet av resten av kvelden. Etter den flotte seilturen i dag – (sa jeg at vi både hentet inn og seilte fra en Elan?) så er livet virkelig blitt lyst og fint J

Overtakelsen

Tirsdag morgen ble vi vekket av en telefon med gode nyheter. Det var vår båt som  stod for tur for å bli rigget. Det skulle også komme en Volvo Penta mann for gjennomgang av motoren og når han kom måtte vi være klare. Fem minutter ringer telefonen igjen, Volvo Penta mannen kom om 20 minutter… Så var det bare å hive seg rundt og komme seg ned i havna. To timer senere kom Volvo Penta mannen….. ”Ordnung musst sein” tror jeg ikke helt gjelder i seilmilijøet…. Tida gikk og båten vår ventet fortsatt på rigg… Til slutt gikk jeg og spurte og da viste det seg at det manglet en del av furlexen på forstaget. 

Vi fikk ringt Raymond på Fjordsailing og delen kom raskt på plass. I firetida kom masta på båten. 

Vi hadde enda ikke rukket å spise noe den dagen, så nå fant vi ut at vi kunne ta oss en velfortjent lunch. Vel tilbake fra ”lunchen” var båten vår flyttet flyttet fra område der de rigget, men…. Det var ingen seil, lazybag eller sprayhood på den… 

Så var det bort igjen for å spørre riggerne hvorfor ikke seila var på plass. Da kunne de fortelle at denne båten var bestilt uten seil!! What! Gjett om det var mange tanker som suste i hodet da….. Heldigvis hadde vi tatt med kontrakta og jo da – det var bestilt seil til båten. Problemet vår nå var at de var gått hjem fra lageret på verftet og morgendagen er 1 Mai – som er like mye fridag i Tyskland som i Norge. Langt om lenge dukket det opp noen som fikk hentet ut seil til oss, dere kan tro vi var lettet! Klokka var imidlertid blitt mange og riggefolkene var gått hjem. Vi bestemte oss for å få tatt overtakelsen av båten, klokka ti var den ferdig. Da var det på tide å spise middag – men det var ikke så lett… Kjøkkenene stengte klokka ti. Til slutt prøvde vi den samme greske som vi var på dagen før, og her fikk vi igjen nydelig mat!

Etter middag pakket vi ut av bilen og fikk alt på plass i båten med tanke p tidlig avreise dagen etter. Det meste var klart når vi gikk og la oss klokka halv to. Planen var da å få på seilene også sette av gårde på første mulige broåpning.

Grunnen til at både båten vår og de fleste andre båtene var så mye forsinket var at elva har vært frosset. Når de startet på jobb etter Påske, hadde riggerne et etterslep på over 30 båter. Det er visst nærmere 100 år siden elva har vært så frosset så lenge – kipt at det skulle skje akkurat i år! Og typsik oss å treffe på det. Når vi kom til Camaret sur Mer med Jeanneauen – så var det mange tiår siden det hadde blåst så mye som den dagen vi kom…. Jaja, satser på at vi tar turens uflaks ut før vi starter å reise hjem! Og skulle ikke båten bli klar - så har vi funnet en mosegrodd sykkel som kan trenge litt hjelp...

Greifswald

I dag har det vært den dagen vi egentlig skulle få båten vår…. Men, slik ble det ikke. Vi har fått vært ombord og sett litt mer nøye på alt. Prøvesittet sofaen og prøveligget sengene. Madrassene virker kjempegode og kanskje slipper vi den enormt svære overmadrassen denne gangen.

 Vi hadde en bedre frokost i byen. For min del var menyen enkelt – Crêpes med vaniljeis og bjørnebær! Nesten verdt å måtte vente litt på båten bare det….

 Resten av dagen har vi gått litt i byen, kikket litt på båten, gått litt i byen og kikket litt mer på båten før vi kikket enda mer på byen.... Selv om det er en koselig by, så er det ingen tvil om at noen oljekroner hadde gjort godt her. Det er fortsatt tydelig at det er en "fattig" by, forskjellen til det som tidligere var vest Tyskland er stor.

 Det er rart med det, når en tenker på Tyskland og tyskere så er "ordnung must sein" - slagordet som umiddelbart dukker opp. Det rare er at når jeg er i Norge - så er det "ordnung" jeg forbinder med Tyskland, men nå når jeg er her - så husker jeg både det ene og det andre som ikke var helt i orden den tida jeg bodde her heller.

Å være i Tyskland er definitivt en effektiv rustløser for tysken min, jeg merker godt at det blir lettere å uttrykke seg for hver gang jeg prater med noen. Og, i dag er det ingen som har slått over til engelsk når jeg har pratet - bare det er et stort fremskritt!

Før vi gikk for å spise på gresk restaurant fikk vi den gode nyheten om at båten mest sannsynlig er klar for overtakelse i morgen. Gjett om det er noen som gleder seg!!

På vei

Reisa gikk fint, og jeg havnet i Greifswald uten altfor store problem. Var stress et lite øyeblikk når jeg oppdagde at togstasjonen var ubetjent og at billettautomatene hverken tok VISA eller Mastercard og politimannen jeg spurte om hjelp (fant ikke automat til å ta ut penger…) ikke kunne hjelpe meg, men heller benyttet muligheten til å legge ut om arbeidsledighet og nedlegging av arbeidsplasser….. Fant til slutt en automat som likte visakortet mitt og dagen var reddet. Jeg kom meg til Greifswald - med et tog som sikkert var produsert før krigen... Og som stoppet på alle småplassene vi kjørte forbi på veien.

Tysken har utvilsomt rustet – veldig. Jeg forstår alt de sier, men å uttale seg selv er alt annet enn lett…. Så får vi se om den har rustet helt fast disse dagene, eller om det kommer på gli igjen.

Når jeg gikk av toget, så var det ingen tvil om at Greifswald tidligere har tilhørt øst-Tyskland, bortsett fra fargene så var det flashback tilbake til TV reportasjer på -80 tallet.

Vi fikk sett båten vår for første gang… Uten mast L Men, selv uten mast er den fin! Vi fikk en liten tur inni også og fargevalgene vi har gjort er perfekte! Dette blir bra. Det blir lange dager å gå og vente på at den skal bli helt ferdig nå, men men slik er det nå bare. Vi får nyte dagene i Greifswald!

 Vi måtte selvsagt beundre linjene forfra også... Litt "naken" uten mast - de må vi kunne si at den er!