Mini helgetur

Etter jobb fredag reiste vi til Litlebergen for å hente båten etter at de hadde fixet på reklamasjonssakene. Det meste var fixet og jobben som er gjort er veldig bra :) Noe gjenstår, men det er fordi de må få deler fra verftet.
Planen var å gå nordover til Kjelstraumen og kanskje Fedje før vi snudde hjemover. På hjemveien hadde vi tenkt at en av oss skulle hoppe av på Litlebergen og kjøre bilen hjem. Men, så var det været da..... Meldingene sa kuling fra sør - og regn fra lørdag ettermiddag. Det er surt i cockpit på denne årstiden når det regner, med kuling rett i mot så blir det ufyselig! Derfor bestemte vi oss for å gå sørover i stedet. Det er veldig greit å ha to biler - ingen krise selv om vi kommer hjem med båten og den ene bilen står på Litlebergen.
Fra Litlebergen gikk vi til Strussham for å overnatte der til lørdag. Turen var solrik og fin på den måten, men ingen vind.

Det var veldig fullt og eneste plass til oss var ved kaien innerst inne med husene. Vi var litt skeptiske på grunn dybden og seig oss sakte inn mot kaien. Det var mørkt og vi kunne ikke se om det var god dybde eller ikke.... En mann som stod på kaien og så på oss var ganske påståelig med at det var mer enn dypt nok. Han hadde det fine utsagnet; "her er mer enn djupt nok til dokke, ja viss dokke ikkje stikke for djupt då"... Vi stakk ikke for dypt, men det var jammen bare så vidt. Når vi hadde fortøyd viste ekkoloddet 2,1 meter med tanke på at vi stikker 2,4 meter (må trekke fra litt fordi ekkoloddet står plassert under båten) så har vi ikke hatt mye å gå på... Hadde tenkt å ta noen fine kveldsbilder fra Strusshamn, men det var blitt altfor mørkt så det får bli neste gang. Legger heller ved ett gammelt :)

Etter å ha hørt og sett værmeldingen lørdag morgen bestemte vi oss for å gå rett hjem. Det var en kald og begivenhetsløs tur.

Når vi kom til Lysefjorden gikk vi til "Buena" (der Ole Bull båten har anløp) for å slippe av Ivar og Zelante så de kunne gå hjem og hente bilen.

Ivar og Zelante gikk i land, og jeg bakker ut fra kaien på vei mot Drange.
For første gang var jeg helt alene ombord - ikke engang Zelante var der for å hjelpe meg. Jeg gikk tilbake til Drange og for første gang skulle jeg bakke båten inn i båsen når jeg var helt alene.... Første gang jeg prøvde var jeg for sen å svinge og når båten lå klar til å bakke inn i båsen var det ikke lenger vår bås som lå bak båten. Jeg fant ut at det enkleste var å gå ut igjen og starte helt på nytt. Klok av skade svingte jeg tidligere og denne gangen ble båten perfekt plassert og jeg kom meg inn i båsen uten problem. Akkurat det å bakke inn i båsen er en av de tingene som har vært den store bøygen for meg når det gjelder å ta båten ut alene. Jeg har gjort det flere ganger med Ivar ombord, men å gjøre det alene..... Jeg har ikke hatt noen problemer så lenge jeg har hatt mulighet til å legge meg longside som backup - men på Drange har jeg ikke den muligheten. Uten å komme over den bøygen, vil mine muligheter for turer alene bli svært begrenset.... Derfor er jeg kjempeglad for at den bøygen er overstått også! Og - jeg er faktisk ganske stolt over at jeg turde å prøve!

Alene på tur

I dag var dagen når Zelante og jeg skulle ta Natale ut på tur, helt alene bare vi to.
Etter morgenturen reiste vi til Drange og gjorde oss klare til tur, det var helt vindstille og solgløtt innimellom. Vi gikk fra kai 8:30. Siden Zelante fotfølger meg ombord, ble hun bundet i cockpit mens jeg tok inn fendere og tau - det ga ho høylydt beskjed om at ho syntes det var urettferdig! Når jeg hadde ryddet på dekk og bare skulle være i cockpit, slapp ho løs igjen - ho holder seg der jeg er (veldig).
Vi gikk innom Hjellestad, i følge mannen var det korteste vei, på Hjellestad rotet vi oss bittelitt bort, men forstod at vi hadde gått litt feil og snudde-  det er greit med en båt som snur på femøringen i trangt farvann ;). Vi gikk også Vatlestraumen og hadde den helt for seg selv. I "Straumen" var det lite strøm, men under Sotrabroen fikk vi to knop medstrøm og vi fikk assosiasjoner tilbake til strømmene i Skottland. Det var lite liv på sjøen i dag, lite båter uansett størrelse det var så få båter at det var nesten litt skummelt. Vi hørte på VHFen noen som ba en fiskebåt flytte seg på grunn av skyteøvelse - kanskje det var årsaken til at det var så få båter ute?

Det jeg har vært mest spent på, på forhånd har vært å legge til kai og fortøye helt alene. Jeg har forsøkt å tenke gjennom de fleste scenarier, bare for å prøve å ha ei plan klar. Men, det viste seg at det ikke ikke hadde vært nødvendig, det var nemlig helt vindstille når vi kom så langt. (Pappa sa alltid at de fleste bekymringene blir det ikke noe av, jammen hadde han rett denne gangen også) Både det å legge til og å fortøye gikk helt fint, selv om Zelante gav beskjed om at ho var dypt fornærmet over å bli bundet fast i cockpit igjen... Totalt brukte vi litt over fire timer på turen, det var litt kaldt men ikke bitende kaldt.
I Litlebergen hadde vi avtale med en mann fra NWP som kom for å ta mål av båten slik at de kan sy vinterpresenning til oss. Når han var ferdig med å ta de nødvendige målene, hadde vi en "brainstorming" for å se om vi klarer å finne god løsning på cockpitkalesje. Det er ikke så lett med løygang i cockpit, en høy mann og ellers alle krav vi har. Vinterpresenningen er bestilt, kalesjen trenger vi å tenke litt mer på men vi tror vi er veldig nærme en god løsning der også.
Mens vi satt der og pratet, kom det en seilbåt til og la til kai. Jammen var det ei dame som seilte alene der også. Alt pratet om at damer ikke tar roret i sommer - jeg tror ikke det gjelder på vestlandet..........
Ivar kom for å hente meg og Zelante med bil, slik at Natale kan bli liggende til helga på Litlebergen for å få fikset på noen reklamasjonssaker.
Rett før vi reiste fra Litlebergen skulle vi flytte Natale til en bås som var blitt ledig mens vi var der. Da kom det et skikkelig skybrudd og vi ble klissvåte på bare noen få minutter...

Det er nok ingen tvil om hvem som har lagt til kai når en ser på bildet, en ser det på antall fendere som er brukt :)