Nyter vi godene av å ha ei mamma som både er glad i og flink til å sy.
Vi har fått sydd "gardiner" både til luka vi bruker når vi går inn og ut av båten og til de små vinduene i forpiggen.
søndag 10. juli 2016
torsdag 7. juli 2016
Florø - Salt (Selje)
I Florø gikk mannskapet (Unni) på land for å returnere til Bergen, familie og jobb. Det var utrolig kjekt at vi fikk låne henne som selskap disse dagene!
Unni hadde lagt ut på FB at vi var kommet til Florø og ei lita stund etter at Zelante og jeg kom ombord i båten igjen fikk vi besøk av Annlaug. Utrolig koselig, skremmende mange år siden sist vi møttes.... Vi ble invitert hjem til Annlaug og der fikk jeg jordbær og te, mens Zelante takket nei til de godbitene hun ble tilbudt. Etter en koselig kveld der, returnerte vi til båten for ei god natts søvn før neste etappe.
Selvsagt våknet vi til plaskregn dagen etter. Zelante kikket ut og bestemte at det slett ikke hastet med morgenturen, så vi bestemte i fellesskap at vi skulle sove litt lenger. Ei (god) stund senere var det blitt opplett og vi kunne så vidt skimte sola innimellom skyene. Vi tok morgenturen vår rundt kirka i Florø før vi klargjorde båten for avreise. Det jeg har vært mest spent på er det å legge til og gå fra kai når jeg er alene ombord. Denne gangen var vinden og jeg bestevenner og Natale ble blåst pent og pyntelig ut fra kaien.
Turen videre nordover ble en ren motortur. Enten var det ingen vind, eller som kom den rett i mot, jeg var ikke så veldig lysten på å krysse oppover Frøysjøen når jeg var alene ombord. Det var veldig lite båter ute, og vi følte oss stort sett alene på havet. Men, vi koste oss! Vi møtte ei lita regnbyge i starten på Frøysjøen, resten av turen var opplett. Må innrømme at denne delen av turen synes jeg er kjedelig, kanskje fordi vi har gått den så mange ganger før? Ikke engang full utsikt til Hornelen fikk vi, den var dekket med både slør og hatt.
Det mest spennende på hele turen opplevde vi rett etter at vi hadde passert Hornelen. Da var det et helikopter som hentet stein? fra fjellet og ned i fjøra (virker veldig rart for det er virkelig mye stein i fjøra der....). Steinen, eller det som såg ut som stein, roterte skikkelig i lufta og jeg følte meg ikke høy i hatten der vi var i båten vår like ved.... De hadde nok god kontroll og alt gikk bra for alle sin del.
Når vi kom til Salt møtte vi selvsagt fralandsvind...Jeg hadde fendret omhyggelig og lagt tauene til rette på siste strekningen inn, men å få båten til kai alene der var rett og slett umulig. I tillegg var det litt trangt så jeg var litt redd for å gjøre skade om jeg brukte for mye motorkraft. Det endte med at jeg måtte snu ut igjen, flytte fendere og tau over på den andre siden også la jeg meg på utsiden av fiskebåtene på andre siden av brygga. Da gikk det bra. Og selvsagt hadde vinden roet seg før jeg rakk å komme meg av båten....
Alt i alt tok turen litt over seks timer. En ting vi har oppdaget underveis, AIS klasse B har mye dårligere dekning på Marinetrafikk i Sogn og Fjordane enn det den har i Hordaland...
Nå er vi her på Salt og venter på at mannen skal få ferie, og at Zelante som har hatt magesjau siden natt til onsdag skal bli skikkelig bra i magen slik at vi kan dra videre "nordom" Stadt.
Unni hadde lagt ut på FB at vi var kommet til Florø og ei lita stund etter at Zelante og jeg kom ombord i båten igjen fikk vi besøk av Annlaug. Utrolig koselig, skremmende mange år siden sist vi møttes.... Vi ble invitert hjem til Annlaug og der fikk jeg jordbær og te, mens Zelante takket nei til de godbitene hun ble tilbudt. Etter en koselig kveld der, returnerte vi til båten for ei god natts søvn før neste etappe.
Selvsagt våknet vi til plaskregn dagen etter. Zelante kikket ut og bestemte at det slett ikke hastet med morgenturen, så vi bestemte i fellesskap at vi skulle sove litt lenger. Ei (god) stund senere var det blitt opplett og vi kunne så vidt skimte sola innimellom skyene. Vi tok morgenturen vår rundt kirka i Florø før vi klargjorde båten for avreise. Det jeg har vært mest spent på er det å legge til og gå fra kai når jeg er alene ombord. Denne gangen var vinden og jeg bestevenner og Natale ble blåst pent og pyntelig ut fra kaien.
Turen videre nordover ble en ren motortur. Enten var det ingen vind, eller som kom den rett i mot, jeg var ikke så veldig lysten på å krysse oppover Frøysjøen når jeg var alene ombord. Det var veldig lite båter ute, og vi følte oss stort sett alene på havet. Men, vi koste oss! Vi møtte ei lita regnbyge i starten på Frøysjøen, resten av turen var opplett. Må innrømme at denne delen av turen synes jeg er kjedelig, kanskje fordi vi har gått den så mange ganger før? Ikke engang full utsikt til Hornelen fikk vi, den var dekket med både slør og hatt.
Det mest spennende på hele turen opplevde vi rett etter at vi hadde passert Hornelen. Da var det et helikopter som hentet stein? fra fjellet og ned i fjøra (virker veldig rart for det er virkelig mye stein i fjøra der....). Steinen, eller det som såg ut som stein, roterte skikkelig i lufta og jeg følte meg ikke høy i hatten der vi var i båten vår like ved.... De hadde nok god kontroll og alt gikk bra for alle sin del.
Når vi kom til Salt møtte vi selvsagt fralandsvind...Jeg hadde fendret omhyggelig og lagt tauene til rette på siste strekningen inn, men å få båten til kai alene der var rett og slett umulig. I tillegg var det litt trangt så jeg var litt redd for å gjøre skade om jeg brukte for mye motorkraft. Det endte med at jeg måtte snu ut igjen, flytte fendere og tau over på den andre siden også la jeg meg på utsiden av fiskebåtene på andre siden av brygga. Da gikk det bra. Og selvsagt hadde vinden roet seg før jeg rakk å komme meg av båten....
Alt i alt tok turen litt over seks timer. En ting vi har oppdaget underveis, AIS klasse B har mye dårligere dekning på Marinetrafikk i Sogn og Fjordane enn det den har i Hordaland...
Nå er vi her på Salt og venter på at mannen skal få ferie, og at Zelante som har hatt magesjau siden natt til onsdag skal bli skikkelig bra i magen slik at vi kan dra videre "nordom" Stadt.
mandag 4. juli 2016
Askvoll - Florø
I dag gikk turen fra Askvoll til Florø. Her skulle
mannskapet mønstre av, det var derfor viktig å være fremme i god tid. Turen ut
fra Askvoll gikk i egentlig ganske så bra vær, men som vanlig så varte ikke det
så veldig lenge. Før vi hadde passert Atløya var vi våte.... Turen var ganske
begivenhetsløs.
Lite vind, til tider mye regn og dårlig sikt. Når vi nærmet oss
innseilingen til Florø kom solen frem og gjorde dagen betraktelig lysere.
Vi fikk tanket diesel før vi gikk til flytebryggen. Vel
fortøyd i Florø gikk vi en liten tur sammen med Unni.
I løpet av turen vi gikk skulle vi betale for båtplassen, i den forbindelse må vi ha møtt på Norges hyggeligeste parkeringsvakt! Nå er Unni reist tilbake til Bergen. Litt pussig å tenke på at den strekningen vi har reist
siden fredag, tilbakelegger hun nå på fire timer..... Zelante var forøvrig helt
sjokkert over at Unni ikke kunne forstå at hun gikk på feil båt før det var for
sent.....
Etiketter:
D41,
Dehler 41,
Ferie 2016,
Florø,
Hund i båt,
Jentetur,
Seiltur 2016
søndag 3. juli 2016
Skjerjehamn - Askvoll
Dagen startet med styrtregn i Skjerjehamn, alt var kliss vått før vi fikk tenkt på å løse fortøyningene.
Vi kom oss avgårde før vinden snudde og det var uproblematisk å legge fra kai. Når vi kom mot Sognesjøen, blåste det friskt fra sør, sør-øst og vi fant ut at vi ville prøve å heise seilene.
Siden seilene hadde vært pakket ut på Askøy, var storseilet fullt i vann.... Gjett om syndefloden traff skipperen mens vi heiste det..... Hadde nok ikke blitt våtere om jeg hadde hoppet overbord. Etter hvert dreide vinden mer sørlig og vi tok mesteparten av Sognesjøen for spridde seil. Gjennomsnittsfarten var på rundt åtte knop.
Når vi nærmet oss Krakhellesundet, tok vi ikk genoaen og seilte bare for storseilet.
Likevel holdt vi stort sett godt over seks knop gjennom mesteparten av sundet. Ut i Åfjorden fant vinden ut at den var lei av å blåse en og samme vei hele tiden. Den strevde litt med å finne retning, men etter å ha tatt runden rundt båten noen ganger bestemte den seg for å havne på nordvest....
Vi bestemte oss etterhvert for at også storseilet skulle fires og gikk for motor resten av turen til Askvoll.
Det er lite båter her også, men her er det grunt.... Vi har lagt oss ytterst på den langeflytebrygga, nærmest fergeleiet (den dummeste plassen av de alle) og her er det tre meter også blir det bare grunnere jo lenger inn vi kommer. Ei stund tenkte jeg at vi skulle legge oss på innsiden av flytebrygga. Kombinasjonen av at vinden da hadde blåst oss bort fra kaien med veldig grunt område gjorde at den tanken ble revurdert. Etter at vi gikk fra kai i Skjerjehamn, har det vært opplett og fint og lengre perioder med sol. Ganske koselig faktisk.
Kombinasjonen av at vinden da hadde blåst oss bort fra kaien med veldig grunt område gjorde at den tanken ble revurdert. Etter at vi gikk fra kai i Skjerjehamn, har det vært opplett og fint og lengre perioder med sol. Ganske koselig faktisk.
Nå er seilene pakket (det var litt av en jobb...) og Zelante har fått turen sin. Mannen fikk melding om at dersom jeg skal måtte holde på å pakke seilene, trenger vi ny båt.... Han ville heller komme og pakke seilene for meg...
Vi kom oss avgårde før vinden snudde og det var uproblematisk å legge fra kai. Når vi kom mot Sognesjøen, blåste det friskt fra sør, sør-øst og vi fant ut at vi ville prøve å heise seilene.
Siden seilene hadde vært pakket ut på Askøy, var storseilet fullt i vann.... Gjett om syndefloden traff skipperen mens vi heiste det..... Hadde nok ikke blitt våtere om jeg hadde hoppet overbord. Etter hvert dreide vinden mer sørlig og vi tok mesteparten av Sognesjøen for spridde seil. Gjennomsnittsfarten var på rundt åtte knop.
Når vi nærmet oss Krakhellesundet, tok vi ikk genoaen og seilte bare for storseilet.
Likevel holdt vi stort sett godt over seks knop gjennom mesteparten av sundet. Ut i Åfjorden fant vinden ut at den var lei av å blåse en og samme vei hele tiden. Den strevde litt med å finne retning, men etter å ha tatt runden rundt båten noen ganger bestemte den seg for å havne på nordvest....
Vi bestemte oss etterhvert for at også storseilet skulle fires og gikk for motor resten av turen til Askvoll.
Det er lite båter her også, men her er det grunt.... Vi har lagt oss ytterst på den langeflytebrygga, nærmest fergeleiet (den dummeste plassen av de alle) og her er det tre meter også blir det bare grunnere jo lenger inn vi kommer. Ei stund tenkte jeg at vi skulle legge oss på innsiden av flytebrygga. Kombinasjonen av at vinden da hadde blåst oss bort fra kaien med veldig grunt område gjorde at den tanken ble revurdert. Etter at vi gikk fra kai i Skjerjehamn, har det vært opplett og fint og lengre perioder med sol. Ganske koselig faktisk.
Kombinasjonen av at vinden da hadde blåst oss bort fra kaien med veldig grunt område gjorde at den tanken ble revurdert. Etter at vi gikk fra kai i Skjerjehamn, har det vært opplett og fint og lengre perioder med sol. Ganske koselig faktisk.
Nå er seilene pakket (det var litt av en jobb...) og Zelante har fått turen sin. Mannen fikk melding om at dersom jeg skal måtte holde på å pakke seilene, trenger vi ny båt.... Han ville heller komme og pakke seilene for meg...
lørdag 2. juli 2016
fredag 1. juli 2016
Drange - Strusshamn
Så er endelig turen startet. Fra å grueglede meg, har jeg i dag bare gledet meg! Båten ble pakket og klargjort i gårkveld. Etter jobb i dag, var det bare en rask luftetur med Zelante, så bar det avgårde for oss to.
Når vi la fra kai på Drange - tenkte jeg (dum som jeg er) at dette er jo ikke etter værmeldingene.... Hvor lenge varte det tror dere? Vel gått fra kai så begynte det å regne.... Etter enda ei lita stund så begynte det å blåse....
Men, kom det fra sør som lovd? Neida, det kom fra øst.... Vi gikk mot Hjellestad for å plukke opp mannskapet og over Fanafjorden fikk vi 22 knop fra øst... Må innrømme at da grudde jeg meg for å legge til kai på Hjellestad. Gleden var derfor stor når jeg kom inn osen og så at det var vindstille på Hjellestad. Men, som kjent så var ikke Adam så lenge i Paradis. Lenge før jeg kom til kai blåste det opp og det var gode kast - fra øst (fra kaien).... Det måtte faktisk tre forsøk før vi klarte å få båten fast. Zelante såg at mannskapet stod klart på kaien og ho ble (bokstaveligtalt) jublende glad (tror hele Askøy hørte det....) Jaja, slik gikk nå det..... Mannskapet (Unni) kom ombord til Zelante sin store glede. Med fralandsvind kom vi oss uproblematisk fra kai og turen videre kunne fortsette. Heldigvis hadde vinden tatt seg tid til å lese værmeldingen før vi gikk videre og østavinden gikk raskt over til å komme fra sør....
Siden det var sent før vi la avgårde, hadde vi på forhånd bestemt oss for at Strusshamn var langt nok for i kveld. Med det været som var, hadde vi forventet at Strusshamn skulle være tomt for folk og båter. Men, den gang ei. Det var ganske så fullt. Men, heldige som vi var så var en av motorbåtene som hadde okkupert store deler av kaien så snille at de flyttet seg og vi fikk lagt trygt og godt til kai. (Litt stress ble det likevel for alle fendrene og tauene måtte bytte siden....)
Nå har vi kost oss med reker, hvitvin og jordbær og alt er bare helt fantastisk. Skipperen er stolt over å ha klart seg bra så langt. I dag har det vært tillegging i både mer fralandsvind og vind mot land enn det jeg har gjort før - begge deler gikk veldig bra, selv om det måtte noen forsøk til.....
Når vi la fra kai på Drange - tenkte jeg (dum som jeg er) at dette er jo ikke etter værmeldingene.... Hvor lenge varte det tror dere? Vel gått fra kai så begynte det å regne.... Etter enda ei lita stund så begynte det å blåse....
Men, kom det fra sør som lovd? Neida, det kom fra øst.... Vi gikk mot Hjellestad for å plukke opp mannskapet og over Fanafjorden fikk vi 22 knop fra øst... Må innrømme at da grudde jeg meg for å legge til kai på Hjellestad. Gleden var derfor stor når jeg kom inn osen og så at det var vindstille på Hjellestad. Men, som kjent så var ikke Adam så lenge i Paradis. Lenge før jeg kom til kai blåste det opp og det var gode kast - fra øst (fra kaien).... Det måtte faktisk tre forsøk før vi klarte å få båten fast. Zelante såg at mannskapet stod klart på kaien og ho ble (bokstaveligtalt) jublende glad (tror hele Askøy hørte det....) Jaja, slik gikk nå det..... Mannskapet (Unni) kom ombord til Zelante sin store glede. Med fralandsvind kom vi oss uproblematisk fra kai og turen videre kunne fortsette. Heldigvis hadde vinden tatt seg tid til å lese værmeldingen før vi gikk videre og østavinden gikk raskt over til å komme fra sør....
Siden det var sent før vi la avgårde, hadde vi på forhånd bestemt oss for at Strusshamn var langt nok for i kveld. Med det været som var, hadde vi forventet at Strusshamn skulle være tomt for folk og båter. Men, den gang ei. Det var ganske så fullt. Men, heldige som vi var så var en av motorbåtene som hadde okkupert store deler av kaien så snille at de flyttet seg og vi fikk lagt trygt og godt til kai. (Litt stress ble det likevel for alle fendrene og tauene måtte bytte siden....)
Nå har vi kost oss med reker, hvitvin og jordbær og alt er bare helt fantastisk. Skipperen er stolt over å ha klart seg bra så langt. I dag har det vært tillegging i både mer fralandsvind og vind mot land enn det jeg har gjort før - begge deler gikk veldig bra, selv om det måtte noen forsøk til.....
Drange - Strusshamn
Så er endelig turen startet. Fra å grueglede meg, har jeg i dag bare gledet meg! Båten ble pakket og klargjort i gårkveld. Etter jobb i dag, var det bare en rask luftetur med Zelante, så bar det avgårde for oss to.
Når vi la fra kai på Drange - tenkte jeg (dum som jeg er) at dette er jo ikke etter værmeldingene.... Hvor lenge varte det tror dere? Vel gått fra kai så begynte det å regne.... Etter enda ei lita stund så begynte det å blåse....
Men, kom det fra sør som lovd? Neida, det kom fra øst.... Vi gikk mot Hjellestad for å plukke opp mannskapet og over Fanafjorden fikk vi 22 knop fra øst... Må innrømme at da grudde jeg meg for å legge til kai på Hjellestad. Gleden var derfor stor når jeg kom inn osen og så at det var vindstille på Hjellestad. Men, som kjent så var ikke Adam så lenge i Paradis. Lenge før jeg kom til kai blåste det opp og det var gode kast - fra øst (fra kaien).... Det måtte faktisk tre forsøk før vi klarte å få båten fast. Zelante såg at mannskapet stod klart på kaien og ho ble (bokstaveligtalt) jublende glad (tror hele Askøy hørte det....) Jaja, slik gikk nå det..... Mannskapet (Unni) kom ombord til Zelante sin store glede. Med fralandsvind kom vi oss uproblematisk fra kai og turen videre kunne fortsette. Heldigvis hadde vinden tatt seg tid til å lese værmeldingen før vi gikk videre og østavinden gikk raskt over til å komme fra sør....
Siden det var sent før vi la avgårde, hadde vi på forhånd bestemt oss for at Strusshamn var langt nok for i kveld. Med det været som var, hadde vi forventet at Strusshamn skulle være tomt for folk og båter. Men, den gang ei. Det var ganske så fullt. Men, heldige som vi var så var en av motorbåtene som hadde okkupert store deler av kaien så snille at de flyttet seg og vi fikk lagt trygt og godt til kai. (Litt stress ble det likevel for alle fendrene og tauene måtte bytte siden....)
Nå har vi kost oss med reker, hvitvin og jordbær og alt er bare helt fantastisk. Skipperen er stolt over å ha klart seg bra så langt. I dag har det vært tillegging i både mer fralandsvind og vind mot land enn det jeg har gjort før - begge deler gikk veldig bra, selv om det måtte noen forsøk til.....
Når vi la fra kai på Drange - tenkte jeg (dum som jeg er) at dette er jo ikke etter værmeldingene.... Hvor lenge varte det tror dere? Vel gått fra kai så begynte det å regne.... Etter enda ei lita stund så begynte det å blåse....
Men, kom det fra sør som lovd? Neida, det kom fra øst.... Vi gikk mot Hjellestad for å plukke opp mannskapet og over Fanafjorden fikk vi 22 knop fra øst... Må innrømme at da grudde jeg meg for å legge til kai på Hjellestad. Gleden var derfor stor når jeg kom inn osen og så at det var vindstille på Hjellestad. Men, som kjent så var ikke Adam så lenge i Paradis. Lenge før jeg kom til kai blåste det opp og det var gode kast - fra øst (fra kaien).... Det måtte faktisk tre forsøk før vi klarte å få båten fast. Zelante såg at mannskapet stod klart på kaien og ho ble (bokstaveligtalt) jublende glad (tror hele Askøy hørte det....) Jaja, slik gikk nå det..... Mannskapet (Unni) kom ombord til Zelante sin store glede. Med fralandsvind kom vi oss uproblematisk fra kai og turen videre kunne fortsette. Heldigvis hadde vinden tatt seg tid til å lese værmeldingen før vi gikk videre og østavinden gikk raskt over til å komme fra sør....
Siden det var sent før vi la avgårde, hadde vi på forhånd bestemt oss for at Strusshamn var langt nok for i kveld. Med det været som var, hadde vi forventet at Strusshamn skulle være tomt for folk og båter. Men, den gang ei. Det var ganske så fullt. Men, heldige som vi var så var en av motorbåtene som hadde okkupert store deler av kaien så snille at de flyttet seg og vi fikk lagt trygt og godt til kai. (Litt stress ble det likevel for alle fendrene og tauene måtte bytte siden....)
Nå har vi kost oss med reker, hvitvin og jordbær og alt er bare helt fantastisk. Skipperen er stolt over å ha klart seg bra så langt. I dag har det vært tillegging i både mer fralandsvind og vind mot land enn det jeg har gjort før - begge deler gikk veldig bra, selv om det måtte noen forsøk til.....
Abonner på:
Innlegg (Atom)

